glemtsjel.wordpress.com Open in urlscan Pro
192.0.78.13  Public Scan

Form analysis
3 forms found in the DOM

POST https://subscribe.wordpress.com

<form method="post" action="https://subscribe.wordpress.com" accept-charset="utf-8" style="display: none;">
  <div>
    <input type="email" name="email" placeholder="Skriv inn din e-postadresse" class="actnbr-email-field" aria-label="Skriv inn din e-postadresse">
  </div>
  <input type="hidden" name="action" value="subscribe">
  <input type="hidden" name="blog_id" value="142132961">
  <input type="hidden" name="source" value="https://glemtsjel.wordpress.com/author/glemtsjel/">
  <input type="hidden" name="sub-type" value="actionbar-follow">
  <input type="hidden" id="_wpnonce" name="_wpnonce" value="d7e86ac35c">
  <div class="actnbr-button-wrap">
    <button type="submit" value="Registrer meg"> Registrer meg </button>
  </div>
</form>

<form id="jp-carousel-comment-form">
  <label for="jp-carousel-comment-form-comment-field" class="screen-reader-text">Skriv en kommentar...</label>
  <textarea name="comment" class="jp-carousel-comment-form-field jp-carousel-comment-form-textarea" id="jp-carousel-comment-form-comment-field" placeholder="Skriv en kommentar..."></textarea>
  <div id="jp-carousel-comment-form-submit-and-info-wrapper">
    <div id="jp-carousel-comment-form-commenting-as">
      <fieldset>
        <label for="jp-carousel-comment-form-email-field">E-post (nødvendig)</label>
        <input type="text" name="email" class="jp-carousel-comment-form-field jp-carousel-comment-form-text-field" id="jp-carousel-comment-form-email-field">
      </fieldset>
      <fieldset>
        <label for="jp-carousel-comment-form-author-field">Navn (nødvendig)</label>
        <input type="text" name="author" class="jp-carousel-comment-form-field jp-carousel-comment-form-text-field" id="jp-carousel-comment-form-author-field">
      </fieldset>
      <fieldset>
        <label for="jp-carousel-comment-form-url-field">Nettsted</label>
        <input type="text" name="url" class="jp-carousel-comment-form-field jp-carousel-comment-form-text-field" id="jp-carousel-comment-form-url-field">
      </fieldset>
    </div>
    <input type="submit" name="submit" class="jp-carousel-comment-form-button" id="jp-carousel-comment-form-button-submit" value="Send inn kommentar">
  </div>
</form>

POST

<form method="post">
  <input type="submit" value="Lukk og aksepter" class="accept"> Privacy &amp; Cookies: This site uses cookies. By continuing to use this website, you agree to their use. <br> To find out more, including how to control cookies, see here: <a href="https://automattic.com/cookies/" rel="nofollow">
			Infokapselsretningslinjer		</a>
</form>

Text Content

Gå til innhold

Min uvirkelige virkelighet

Om å leve med multippel personlighet

Meny
 * Home
 * Contact


FORFATTER: GLEMT SJEL


VENTER..

10. mai 202210. mai 2022 ~ Glemt Sjel ~ Legg igjen en kommentar

Jeg venter og venter uten å vite hva jeg venter på.  Om morgenen venter jeg på
at klokken skal bli bare litt mer så jeg kan stå opp. Om ettermiddagen venter
jeg på at det skal bli kveld så jeg kan sove, 

I ukedagene venter jeg som oftest på en taxi som skal kjøre meg til behandling,
når jeg er ferdig der venter jeg på en ny taxi som skal kjøre meg hjem. Når jeg
kommer hjem har jeg allerede begynt å vente på neste dag.

Heldigvis for meg så har jeg gode ting å vente på også, barna mine, de er innom
nesten hver dag og gjør ventingen litt lettere.  

Tiden går fort og før vi vet ordet av det så har halve året gått. Hvor ble det
av, hva skjedde? I mitt hode er det ganske tomt, jeg tror ikke det har skjedd så
mye i år tenker jeg. En liten titt i journalen vitner om det motsatte.
Innleggelse etter innleggelse, krise etter krise. Jeg som trodde det hadde gått
så bra i år? 

Ingen av oss vet hva som kommer rundt neste sving men de fleste har nok en
anelse og en forventning, kanskje til og med litt håp? Mange bruker livet sitt
på å vente på noe bedre, men jeg antar at det er noe litt mer konkret enn det
jeg gjør -for jeg venter på ingenting.

Så nå avslutter jeg her for å se litt mer på serie -mens jeg venter på at
klokken skal bli nok til at jeg kan ligge meg, fullt klar over at livet flyr
avgårde på utsiden uten at jeg er med. Jeg står jo og venter..












SAMMEN

10. mai 202210. mai 2022 ~ Glemt Sjel ~ Legg igjen en kommentar

Vi deler sjel vi. Alle oss, sammen.

Vi deler kropp også. 
Vi er ett men likevel så delt.

Vi har ansvar for hverandre, 
likevel motarbeider vi hverandre.






HUKOMMELSE

13. juni 202113. juni 2021 ~ Glemt Sjel ~ 1 kommentar

Jeg husker ikke taxisjåføren som kjører meg for sjette gang (minst), eller hun
snille nabodamen. Jeg kjenner dem aldri igjen. Noen ganger kan det være noe
kjent men ikke nok til å vite.

Det skjer ofte at folk jeg ikke kjenner snakker til meg. Noen ganger får jeg
høre at de nesten ikke kjenner meg igjen, at jeg ser annerledes ut. Da blir jeg
usikker og lurer på hvem de har sett.

Dette skjer om og om igjen og jeg blir like overrasket hver gang. En
telefonsamtale er glemt i det jeg ligger på og alle avtaler må skrives i boken
med en eneste gang.

I det siste har det blitt vanskeligere å skille drøm fra virkelighet. Jeg
drømmer om hverdagslige ting og samtaler og vet derfor ikke hva som er hva.

Ikke alle forstår, og tror at dette er tull, at jeg overdriver, for så dårlig
hukommelse er det ikke mulig å ha, hvis ikke du er dement da…

Dessverre overdriver jeg ikke. Jeg har det sånn. Innimellom er jeg heldig og
husker litt mer, andre ganger ikke.

Jeg håper at det en gang kan bli bedre. At det kommer en dag da jeg slipper å
spørre om samme ting hundre ganger.

Jeg kan ikke gjøre så mye annet enn det. Håpe.

Det har sine fordeler også. Jeg kan se samme film flere ganger og bli like
overrasket hver gang


TIL ANGSTEN

12. juni 202112. september 2023 ~ Glemt Sjel ~ 1 kommentar

Til angsten

Jeg kan likegodt ønske deg velkommen. Kanskje blir det lettere hvis jeg godtar
at du er her? Som en nabo du ikke liker, bare så synd at den naboen bor i
kroppen min og påvirker hele meg. En nabo som spiser meg innvendig. 

Du gjør meg så uendelig vondt, du hemmer meg på så mange måter, du gjør livet
mitt vanskelig. Er det noe sjans for å bli kvitt deg? Jeg forstår hvorfor du har
kommet, du hadde nok de beste intensjoner. Greien er at jeg ikke trenger deg
lenger. Det er ikke mer å være redd for. Nåtiden er ganske så ufarlig, kan vi
ikke være enig om det?

Dessverre hører ikke angsten meg. Ingen hører meg. Jeg kan snakke om det, men
ingen kan høre det jeg egentlig prøver å si.








BARNAS KORONAKRISE

13. april 202012. juni 2021 ~ Glemt Sjel ~ Legg igjen en kommentar

I disse dager snakkes det om de barna som ikke har det bra i hjemmene sine, vi
bekymrer oss for hvordan de har det nå når skoler og barnehager er stengt og de
ikke har et trygt sted å gå til.

Politikere står i fullt alvor og snakker om dette uten å gi oss noen form for
løsning på det. Det hjelper ikke barna at de sitter politikere og andre voksne
og tenker på dem, ingenting blir bedre av tanker uten handling.

Det er ikke derfor jeg skriver om dette. Jeg vokste selv opp i et hjem preget av
omsorgssvikt, vold og rusmisbruk, skolen var mitt friminutt og mitt trygge sted.
Men det var og er ikke bra nok. Vi kan ikke la disse barna bo i slike hjem med
den unnskyldningen om at de tross alt har skole/ barnehage som en liten pause
fra det vonde. Disse barna trenger hjelp, konkret hjelp! Ikke gode tanker. Det
er ikke greit at barn kommer hjem til vold og rus når skoledagen er over. Dette
er ikke et problem som bare finnes nå i disse koronatider. Det er verre nå
selvsagt, både for foreldrene og barna, men det er ikke et problem som
forsvinner når samfunnet åpnes igjen. Vi kan ikke la barn bo i slike dager, vi
kan ikke la barn i dette landet ha det slik at skolen skal være et friminutt fra
det vonde. De skal ha det trygt hele tiden. Også etter skolen!




KAN IKKE SOVE

19. desember 201912. juni 2021 ~ Glemt Sjel ~ Legg igjen en kommentar

Vanskelig nå. Søvnen er borte, jeg ligger våken og hører på musikk. Trøtt men
alt for redd og sliten til at jeg klarer å sove. Ting er tungt nå. Nattevaktene
ville ikke la meg gå ut å røyke alene og ble skikkelig sinte da jeg ville
likevel fordi da måtte de bli med.

Jeg er forvirret. Vet ikke hva jeg føler, klarer ikke tenke. Kan ikke smile,
ingen glimt i øyet. Bare sorg og frykt.


SKYGGENE

5. november 201912. juni 2021 ~ Glemt Sjel ~ Legg igjen en kommentar

Når skyggene kommer er de svarte. Jeg kan ikke se gjennom dem. Alt blir mørkt,
luften blir tung, jeg får ikke puste. Noen dager kommer de med full kraft uten
forvarsel. Jeg blir innestengt i mørket, langt borte fra virkeligheten, der alle
marerittene fremdeles finnes. Der fortiden regjerer, vonde minner danser rundt
meg. Gjør det de kan for å skremme meg. Jeg blir mindre, kroppen blir svak, jeg
er maktesløs. Disse stundene er det verste jeg opplever. Det er ikke virkelig,
men så ekte likevel. Når jeg er der vet jeg ikke at de er fortiden som innhenter
meg. Det hender jeg kan høre stemmene utenfra, noen roper på meg men jeg klarer
ikke å reagere, klarer ikke å rope, Jeg vil så gjerne skrike; hjelp meg! Jeg er
her! Hent meg!!!

I dag er det grått, jeg kjenner at mørket er på vei, vet aldri når det kommer
over meg, håper det er lenge til.


SPORENE


26. oktober 201917. mars 2021 ~ Glemt Sjel ~ Legg igjen en kommentar

Alt har satt sine spor. Fortiden satt dype, evige spor. Fremtiden har satt spor
i sin mangel på eksistens.

Nåtiden setter sine spor hver dag. Dagene er fylt med smerte. Med sorg og med
frykt.

Nåtiden er alt vi har. Likevel er den uønsket.

Fortiden og nåtiden blander seg stadig vekk. Jeg vet ikke hvor jeg befinner meg.
Litt begge steder kanskje.

Jeg ønsker meg noe som finnes. Ønsker å vite at jeg er her, akkurat nå. Jeg
ønsker at nåtiden skal være bra. Jeg vil bytte ut smerten mot noe bedre.

Dessverre kan jeg ikke det. Jeg må prøve å leve med det som er. Prøve å holde
ut. Hver eneste dag.

01.05.15


ØDELAGT MEN BRA NOK

26. oktober 201910. mai 2022 ~ Glemt Sjel ~ Legg igjen en kommentar

Jeg er ødelagt men virker likevel.

Alle overgrepene, all volden, frykten har satt sine spor og store, synlige arr.

Det var nylig et leserinnlegg i bt hvor en kvinne skrev om dette temaet, hun
mente det var feil å kalle oss overgrepsofre ødelagt. Det er helt sikkert slik
for noen. Noen kan sikkert «fikses» og bli hel, men det gjelder ikke oss alle.

Hun som skrev denne artikkelen skrev på vegne av oss alle. «Vi er ikke ødelagte»
sa hun.

Men der tar hun feil. Noen av oss er faktisk ødelagt. Jeg vil beskrive det som
en vase, noen kaster den i gulvet, der blir den liggende og blir stadig vekk
tråkket på.

Så går tiden og noen velmenende mennesker gjør sitt beste for å fikse vasen.
Etterhvert bli den brukenes igjen. Alle delene er limt sammen, men arrene vil
aldri gå bort, noen av bitene finner man ikke igjen så den har litt hull her og
der, men den er likevel brukenes, den kan stå synlig, man kan til og med putte
blomster i den, men den er fremdeles ødelagt.

For noen år siden gjemte man vekk disse vasene, helst bakerst i skapet der ingen
kunne se, ingen ville snakke om ødelagte vaser det var for skambelagt. Vaser
skal jo ikke kastes i gulvet! Det vet alle derfor er det best å gjemme dem.

Vel jeg er ferdig med å være gjemt. Jeg vil stå fremme, med mine arr og
manglende biter. Jeg vil vise at jeg er bra nok -selv om jeg er ødelagt!

Nå står jeg her i alles påsyn, nekter å bli gjemt bort, nå må dere se meg, enten
dere vil eller ikke,

Hilsen en av «de ødelagte».


EN DRØM I EN ESKE

17. februar 201818. mars 2021 ~ Glemt Sjel ~ Legg igjen en kommentar

Jeg vet ikke hva den inneholder. Har den i hendene men er ute av stand til å
åpne den.

Jeg vil så gjerne, så veldig gjerne vite hva som er der, se noen drømmer jeg kan
lengte etter, få et blikk av et annet liv.

Virkeligheten inneholder så mye, det er forvirrende. Hva skal jeg fokusere på?
Hvordan skal jeg vite hva som er ekte?

Tankene forsetter å løpe, spaghetti i hodet var det noen som sa, akkurat sånn er
det. Tar du for hardt på den så deler den seg og alt ramler sammen. Det vil jeg
heller ikke, miste tankene, eller hadde det vært det beste?

Tar frem esken igjen. Skulle så gjerne åpnet den. Skulle så gjerne funnet litt
håp.


INNLEGGNAVIGASJON

Eldre innlegg


MEST POPULÆRE INNLEGG OG SIDER

 * En drøm i en eske
 * Ødelagt men bra nok
 * Hukommelse

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

Min uvirkelige virkelighet
Blogg på WordPress.com.
 * Abonner Abbonert
    * Min uvirkelige virkelighet
      
      Registrer meg
    * Har du allerede en WordPress.com-konto? Logg inn nå.

 *  * Min uvirkelige virkelighet
    * Tilpass
    * Abonner Abbonert
    * Registrer deg
    * Logg inn
    * Rapporter dette innholdet
    * Se nettstedet i Leser
    * Behandle abonnementer
    * Lukk denne menyen

 

Laster kommentarer...

 

Skriv en kommentar...
E-post (nødvendig) Navn (nødvendig) Nettsted

Privacy & Cookies: This site uses cookies. By continuing to use this website,
you agree to their use.
To find out more, including how to control cookies, see here:
Infokapselsretningslinjer
Reklame